Norge · 6 min lesetid
Gudbrand i Lia
Det var en gang en mann som het Gudbrand. Han bodde på en gård i Lia sammen med kona si. De var glade i hverandre og syntes de hadde det godt, selv om gården var liten.
En dag sa kona:
«Vi har to kuer, men vi trenger bare én. Kan du ta den andre med til byen og selge den? Da får vi litt penger å bruke.»
Gudbrand syntes det var en god idé. Han tok kua med seg og gikk mot byen. Men da han kom fram, var det ingen som ville kjøpe den.
«Da får jeg vel bare gå hjem igjen,» tenkte Gudbrand.
På veien møtte han en mann med en hest.
«En hest er nyttigere enn en ku,» tenkte Gudbrand, og byttet kua mot hesten.
Litt senere møtte han en mann med en stor gris.
«En gris kan gi oss mye god mat,» tenkte Gudbrand, og byttet hesten mot grisen.
Så møtte han en mann med en geit. Gudbrand tenkte på melk og ost og byttet grisen mot geita.
Et stykke lenger borte møtte han en mann med en sau.
«Med en sau får vi både ull og mat,» tenkte Gudbrand, og byttet geita mot sauen.
Etter en stund møtte han en mann med en gås. Gudbrand så for seg en myk pute fylt med gåsedun og byttet sauen mot gåsa.
Til slutt møtte han en mann med en hane.
«Hanen kan vekke oss hver morgen,» tenkte Gudbrand, og byttet gåsa mot hanen.
Nå hadde Gudbrand gått hele dagen, og magen rumlet. Han solgte hanen for tolv skillinger – en gammel type penger – og kjøpte seg et godt måltid.
«Det er viktigere å spise enn å eie en hane,» sa han fornøyd.
På hjemveien stanset Gudbrand hos en nabo. Han fortalte om alle byttene, helt fra kua til måltidet.
Naboen sperret opp øynene.
«Kona di kommer til å bli rasende når du kommer hjem uten ku og uten penger!» sa han.
«Nei,» svarte Gudbrand. «Kona mi ser alltid det beste i det jeg gjør.»
Naboen trodde ikke på ham. De veddet hundre daler – mange penger den gangen – på hvordan kona ville reagere. Så fulgte naboen Gudbrand hjem og gjemte seg utenfor døren for å lytte.
«God kveld!» sa Gudbrand da han kom inn.
«Så godt at du er hjemme!» svarte kona.
Gudbrand fortalte først at ingen ville kjøpe kua, og at han derfor hadde byttet den mot en hest.
«Så fint!» sa kona. «Da kunne vi ha kjørt til kirken.»
«Men jeg byttet hesten mot en gris,» sa Gudbrand.
«Enda bedre! Da kunne vi ha fått god mat til vinteren,» svarte hun.
«Så byttet jeg grisen mot en geit.»
«Da kunne vi ha fått melk og ost!»
«Men geita ble til en sau.»
«Da kunne vi ha fått varm ull!»
«Sauen byttet jeg mot en gås.»
«Så deilig med gås og mykt dun!»
«Og gåsa ble til en hane.»
«Da kunne han ha vekket oss hver morgen!»
Til slutt fortalte Gudbrand at han hadde solgt hanen for å kjøpe mat.
Kona smilte.
«Det var klokt. Jeg vil mye heller ha deg mett og trygg hjemme enn å ha alle dyrene i verden.»
Da åpnet Gudbrand døren. Der sto naboen og måpte.
«Har jeg vunnet de hundre dalerne nå?» spurte Gudbrand.
Det måtte naboen innrømme at han hadde.