Mannen som skulle stelle hjemme

Det var en gang en mann som alltid mente at kona gjorde for lite hjemme. En kveld kom han inn etter en lang dag med å slå gress på jordet. Han var sliten og sur og begynte straks å klage.

«La oss bytte arbeid i morgen,» foreslo kona. «Jeg går ut på jordet med de andre. Du kan gjøre alt som må gjøres hjemme.»

Det syntes mannen var en god idé. Han var sikker på at husarbeidet kom til å bli enkelt.

Neste morgen fylte han smørkjerna (en beholder man lager smør i) med fløte. Mens han arbeidet, husket han plutselig at kua verken hadde fått mat eller vann.

Det var langt til beitet, men det vokste mye gress på torvtaket. Derfor la mannen en planke opp til taket og fikk kua til å gå opp. Samtidig ville han passe på at det lille barnet ikke veltet smørkjerna. Han spente den på ryggen og gikk for å hente vann til kua.

Da han bøyde seg over brønnen, rant all fløten ut av kjerna og nedover nakken hans.

Nå nærmet det seg middag, og mannen hadde fortsatt ikke laget mat. Han satte en gryte med vann over varmen for å koke grøt. Så ble han redd for at kua skulle gå for nær kanten av taket.

Han festet et bredt tau rundt kroppen på kua, førte tauet ned gjennom pipa og bandt den andre enden rundt livet sitt. Slik kunne han røre i grøten og passe på kua samtidig, tenkte han.

Men kua skled på det våte gresset og gled rolig over takkanten. Tauet strammet seg. Mannen ble løftet rett opp i pipa og satte seg fast i åpningen. Utenfor hang kua i den brede selen, like over bakken. Ingen av dem kom seg løs.

Da kona og de andre kom hjem fra jordet, fant de mannen i pipa, kua utenfor veggen og grøten utover gulvet. De fikk kua trygt ned og hjalp mannen løs.

Den kvelden klaget han ikke på husarbeidet. Nå forsto han hvor mye omtanke og arbeid som skulle til for å holde et hjem i gang.