Presten og klokkeren

Det var en gang en prest som var svært stolt av seg selv. Når han møtte noen på veien, ropte han allerede på lang avstand:

«Flytt dere! Her kommer presten!»

En dag var det kongen som kom imot ham.

«Flytt deg!» ropte presten.

Kongen fortsatte rolig framover, så denne gangen måtte presten flytte hesten sin.

«Møt på slottet i morgen,» sa kongen. «Der skal du svare på tre spørsmål. Klarer du det ikke, mister du jobben fordi du har vært så hovmodig.»

Presten var flink til å rope, men ikke til å svare på vanskelige spørsmål. Derfor gikk han til klokkeren, som alle mente var klokere enn presten.

«En person kan spørre om mer enn ti kloke kan svare på,» sa presten. Han ba klokkeren dra til slottet i stedet.

Klokkeren tok på seg prestens kappe og krage. Kongen møtte ham på verandaen, med krone og septer.

«Så du kom?» spurte kongen.

«Ja, her er jeg,» svarte klokkeren.

«Første spørsmål: Hvor langt er det fra øst til vest?»

«Én dagsreise,» svarte klokkeren.

«Hvordan det?» sa kongen.

«Solen står opp i øst og går ned i vest. Det klarer den på én dag.»

Kongen nikket. «Hva mener du at jeg er verd, slik jeg står her?»

«I en gammel fortelling ble Jesus verdsatt til tretti sølvmynter. Da tør jeg ikke si at du er verdt mer enn tjueni,» svarte klokkeren.

Kongen løftet øyenbrynene. «Siste spørsmål: Hva tenker jeg på akkurat nå?»

«Du tenker at det er presten som står foran deg. Men der tar du feil, for jeg er klokkeren!»

Kongen lo. «Dra hjem. Fra nå av kan du være prest, og den stolte presten får være klokker.»

Og slik ble det.