Norge · 7 min lesetid
Risen som ikke hadde noe hjerte på seg
Det var en gang en konge som hadde sju sønner. Da de ble voksne, dro de seks eldste ut for å finne hver sin prinsesse. Den yngste, Askeladden, ble hjemme hos faren.
De seks prinsene fant seks prinsesser og begynte på hjemreisen. Men på veien kom de forbi gården til en rise – en kjempestor og farlig trollskapning.
Risen løftet hånden og mumlet en trylleformel. I samme øyeblikk ble både prinsene og prinsessene forvandlet til stein.
Kongen ventet og ventet, men sønnene kom ikke hjem. Til slutt ba Askeladden om lov til å lete etter dem.
«Jeg er redd for å miste deg også,» sa kongen.
Men Askeladden ga seg ikke. Til slutt fikk han dra på kongens gamle hest.
På veien fant han en sulten ravn som ikke orket å fly.
«Kan du dele litt av maten din med meg?» spurte ravnen. «Da skal jeg hjelpe deg en dag du trenger det.»
Askeladden hadde ikke mye mat, men delte likevel.
Senere fant han en laks som hadde havnet på land. Han løftet den forsiktig tilbake i elven.
«Takk,» sa laksen. «Rop på meg hvis du trenger hjelp.»
Etter en lang stund møtte Askeladden en utsultet ulv. Ulven ba om å få spise den gamle hesten.
Askeladden ble lei seg, men hesten var gammel og ulven holdt på å sulte. Ulven lovet at Askeladden kunne ri på ryggen dens i stedet.
Da ulven hadde spist seg mett, ble den sterk som vinden. Askeladden satte seg på ryggen, og de fór over bakker og daler.
Snart kom de til risens gård. Utenfor sto de seks brødrene og de seks prinsessene som grå steinstøtter.
«Gå inn,» sa ulven. «Der finner du en prinsesse som kan hjelpe deg.»
Inne i huset satt en ung prinsesse som risen holdt fanget.
«Du må gjemme deg,» hvisket hun. «Ingen kan beseire risen, for han har gjemt hjertet sitt et annet sted.»
Askeladden krøp under sengen. Da risen kom hjem, snuste han i luften.
«Her lukter det menneske!» brummet han.
Prinsessen fikk ham til å glemme det. Senere spurte hun forsiktig hvor han hadde gjemt hjertet sitt.
«Under dørsteinen,» svarte risen.
Neste morgen lette prinsessen og Askeladden under steinen, men der var det ikke noe hjerte. Risen hadde lurt dem.
Om kvelden spurte prinsessen igjen. Denne gangen sa risen at hjertet lå i skapet. Men også det var løgn.
Tredje kveld lot prinsessen som om hun var veldig imponert.
«Du må være den flinkeste i verden til å gjemme ting,» sa hun. «Ingen kan sikkert finne hjertet ditt.»
Risen ble så stolt at han ikke klarte å holde hemmeligheten lenger.
«Langt borte ligger et vann,» sa han. «I vannet ligger en ø, og på øya står en kirke. I kirken er det en brønn. I brønnen svømmer en and. Inne i anda ligger et egg, og i egget er hjertet mitt.»
Neste morgen listet Askeladden seg ut. Ulven ventet på ham, og sammen reiste de i mange dager til de fant vannet.
Ulven svømte over med Askeladden på ryggen. Men nøkkelen til kirken hang høyt oppe i tårnet.
«Rop på ravnen,» sa ulven.
Ravnen kom med en gang. Den fløy opp og hentet nøkkelen.
Inne i kirken fant de brønnen og anda. Da Askeladden løftet anda forsiktig opp, falt egget ned i det dype vannet.
«Rop på laksen,» sa ulven.
Laksen svømte ned og kom opp igjen med det gylne egget i munnen.
Askeladden holdt egget varsomt mellom hendene. Langt borte kjente risen at noen hadde funnet hemmeligheten hans.
«Slipp brødrene mine og alle prinsessene fri!» ropte Askeladden.
Risen forsto at han måtte gjøre som Askeladden sa. Med et trylleslag ble alle de tolv steinstøttene levende igjen.
Så knuste Askeladden egget mot en stein. Risens trolldom forsvant, og risen selv ble til en helt vanlig stein som aldri kunne skade noen mer.
Askeladden dro tilbake til gården. Der ventet brødrene, prinsessene og den unge prinsessen som hadde hjulpet ham.
Alle reiste hjem til kongen. Gleden ble stor da han fikk se de sju sønnene sine igjen.
Og Askeladden glemte aldri ravnen, laksen og ulven. Han visste at den hjelpen vi gir andre, kan komme tilbake akkurat når vi trenger den mest.