Smørbukk

Det var en gang en gutt som var veldig glad i god mat. Derfor kalte moren ham Smørbukk. De bodde i et lite hus sammen med hunden Gulltann.

En dag satt moren og bakte da Gulltann begynte å bjeffe.

«Gå ut og se hvem som kommer,» sa moren.

Smørbukk løp ut, men kom straks tilbake.

«Det kommer et stort troll med en sekk på ryggen!» hvisket han.

«Gjem deg under bakebordet,» sa moren.

Trollet kom inn og spurte om Smørbukk var hjemme.

«Nei, han er i skogen,» svarte moren.

«Så synd,» sa trollet. «Jeg har en blank sølvkniv jeg ville gi ham.»

«Pip, pip, her er jeg!» ropte Smørbukk og tittet fram. Han klarte ikke å la være.

Trollet holdt fram sekken.

«Jeg er så stiv i ryggen. Hopp nedi og hent kniven selv.»

Så snart Smørbukk var i sekken, knyttet trollet den igjen og bar ham av gårde. Men etter en stund ble trollet trøtt og la seg til å sove under et tre.

Smørbukk brukte sølvkniven til å lage et lite hull i sekken. Han smatt ut, la en tung trerot i sekken og løp hjem.

Da trollet våknet og oppdaget lureriet, ble det rasende.

Dagen etter kom trollet tilbake. Denne gangen lokket det med en sølvgaffel. Smørbukk visste at han burde holde seg skjult, men sølvet glitret så fint.

«Pip, pip, her er jeg!» ropte han igjen.

Enda en gang ble han fanget i sekken. Enda en gang sovnet trollet på veien. Smørbukk kom seg ut og la en stor stein i sekken før han løp hjem.

Trollet ble fryktelig sint da det fant steinen.

Tredje dagen kom trollet med en sølvskje. Og for tredje gang klarte ikke Smørbukk å la være å titte fram.

Men nå hadde trollet lært. Det stanset ikke for å sove. Det bar sekken helt hjem til hulen sin.

Der bodde trollet sammen med datteren sin. Trollet ba datteren passe på Smørbukk mens det gikk ut for å hente gjester.

Trolldatteren åpnet sekken og stirret på gutten.

«Hvordan skal jeg klare å passe på deg?» spurte hun.

«Det er lett,» sa Smørbukk. «Legg deg under dette store teppet og vis meg hvordan jeg skal ligge stille. Så kan du binde meg fast etterpå.»

Trolldatteren la seg under teppet. Da knyttet Smørbukk teppet forsiktig rundt henne. Hun satt helt fast, men kunne puste og rope så mye hun ville.

Smørbukk klatret opp på taket. Da trollet kom tilbake med gjestene sine, hvisket han ned gjennom pipa:

«Trollet har fanget sin egen datter!»

Trollene løp forvirret inn. Smørbukk kastet en trerot ned foran døren, så alle snublet over hverandre. Mens de kavet og kranglet, klatret han ned på baksiden av huset og løp sin vei.

Han tok ikke med seg gullet eller sølvet i hulen. Nå hadde han forstått at blanke gaver ikke alltid er det de ser ut som.

Da Smørbukk kom hjem, kastet han seg rundt halsen på moren.

«Fra nå av skal jeg høre på deg når du ber meg gjemme meg,» lovet han.

Og Gulltann fikk en ekstra god kveldsmat for å ha varslet dem hver eneste gang.