India · 4 min lesetid
Tigeren, brahminen og sjakalen
Det var en gang en tiger som satt fast i et bur. Den bet i stengene, kastet seg mot døren og brølte av sinne, men kom ikke ut.
En brahmin kom gående langs veien.
«Snille menneske,» ropte tigeren. «Åpne døren og slipp meg fri!»
«Hvis jeg gjør det, spiser du meg sikkert,» svarte brahminen.
«Aldri!» sa tigeren. «Jeg skal takke deg og være din venn resten av livet.»
Brahminen syntes synd på den. Han løftet slåen og åpnet buret.
Tigeren strakte på seg, slikket seg rundt munnen og sa:
«Takk. Nå er jeg sulten, så jeg tror jeg spiser deg.»
«Men du lovet å være takknemlig!» ropte brahminen.
Tigeren gikk med på å la tre andre avgjøre om det var rettferdig.
Først spurte de et gammelt pipaltre.
«Menneskene hviler i skyggen min,» sa treet, «men de river også av grenene mine. Ikke vent for mye takknemlighet.»
Deretter spurte de en bøffel som dro et tungt hjul ved en brønn.
«Da jeg ga melk, fikk jeg godt fôr,» sa bøffelen. «Nå som jeg er gammel, må jeg arbeide hele dagen. Verden er ikke alltid rettferdig.»
Til slutt spurte de veien.
«Jeg hjelper alle fram,» sa veien, «men alle tråkker på meg og etterlater støv og søppel.»
Tigeren gliste. Brahminen bøyde hodet.
På vei tilbake til buret møtte de en sjakal.
«Hvorfor ser du så trist ut?» spurte sjakalen.
Brahminen fortalte hva som hadde skjedd.
Sjakalen rynket pannen.
«Dette var svært vanskelig. Var det brahminen som satt i buret, mens tigeren gikk forbi?»
«Nei!» brølte tigeren. «Jeg satt i buret.»
«Aha,» sa sjakalen. «Og buret satt inne i brahminen?»
«Selvfølgelig ikke!»
«Da må tigeren ha stått utenfor, og buret gikk tur langs veien?»
Tigeren ble så irritert at halen slo i bakken.
«Kom hit, så skal jeg vise deg!»
De gikk tilbake til buret.
«Jeg var her inne,» sa tigeren og hoppet inn. «Slik!»
«Og døren var åpen?» spurte sjakalen.
«Nei, den var stengt.»
«Slik?»
Sjakalen smekket døren igjen og skjøv slåen på plass.
«Nå forstår jeg alt,» sa den. «Og jeg synes det er best at saken blir akkurat som den var.»
Brahminen takket sjakalen, og de gikk videre sammen. Bak dem brølte tigeren, men denne gangen var det ingen som lot seg overtale av de fine løftene hans.